Genéve er full av elbiler, men når kommer de for alvor?

Er de mange elektriske bilene som har premiere på den internasjonale bilutstillingen i Genève bare et spill for politikere, eller kommer morgendagen virkelig til å handle om elektrisk mobilitet? Et blikk mot Kina og USA gir oss trolig svaret.

Tekst: Sven Furuly, Foto: Sven Furuly, Olav Barhaugen, Wiki & Newspress

Mange norske bilkjøpere mener at bilprodusentene er alt for trege med å både gire opp produksjonen av eksisterende modeller, og satse på utvikling av nye elbiler. Et betimelig spørsmål blir derfor som følger: Kan vi forvente at de mange elbilene som nettopp er blitt presentert på den internasjonale bilutstillingen i Genève i det hele tatt kommer til å dukke opp – og i så fall når?

Error: Your Requested widget " ajdg_grpwidgets-2" is not in the widget list.

• [do_widget_area et_pb_widget_area_1]
• [do_widget_area et_pb_widget_area_3]
• [do_widget_area et_pb_widget_area_4]
• [do_widget_area sidebar-1]
  • [do_widget id="search-3"]
  • [do_widget id="recent-posts-2"]
  • [do_widget id="tag_cloud-2"]
• [do_widget_area sidebar-2]
• [do_widget_area sidebar-3]
• [do_widget_area sidebar-4]
• [do_widget_area sidebar-5]
• [do_widget_area sidebar-6]
• [do_widget_area sidebar-7]
• [do_widget_area widgets_for_shortcodes]
  • [do_widget id="ajdg_grpwidgets-2"]
  • [do_widget id="categories-2"]
• [do_widget_area wp_inactive_widgets]
  • [do_widget id="wp_related_posts_widget"]
  • [do_widget id="text-2"]

 

Meningen er ikke å gå inn i elbilens historiske utvikling, men snarere forsøke å summere opp den eksplosive utviklingen elbilene har hatt de seneste fem årene, og deretter forsøke å se på hva vi kan forvente i tiden fremover. Norske politikere har satt seg Europas mest ”hårete” mål: Alle nye personbiler som selges i Norge etter 2025 skal være nullutslippsbiler. Motivet et visjonært, og ser vi på det direkte utslippet fra et kjøretøy i drift, er det fint med nullutslippsbiler. Men er verden forberedt på et slikt ”grønt skifte” i full skala?

Med et samlet personbilsalg i området rundt 150 000 personbiler (ca 180 000 om vi også regner inn varebiler og alle kategorier nyttekjøretøy) årlig, er Norge et minimalt bilmarked i global forstand. Når vår statistikk viser at hver tredje nye solgte bil er en nullutslippsbil sier det mye om elbilenes popularitet her i landet, men betyr lite for verdens samlede bilpark. Ved utgangen av 2017 var det 2,8 millioner personbiler i Norge. De ferskeste statistikkene forteller at det nå ruller til sammen ca 200 000 elbiler på norske veier, og alt tyder på en fortsatt vekst.

Om vi ønsker å måle dette opp mot verdens bilpark, er det er vanskelig å finne statistikker som er direkte sammenliknbare. Den viktigste årsaken til dette er fordi publisering av data er gitt på ulike tidspunkt. For å danne seg et bilde av situasjonen er det imidlertid viktigere å se på størrelsesforholdene som illustreres, enn å henge seg opp i tallenes absolutte nøyaktighet. Ved utløpet av 2015 var det om lag 947 millioner personbiler og 335 millioner nyttekjøretøy i drift på verdens veier, i følge statistikk vi har innhentet.

LES OGSÅ: Tre hybridbiler gir en like stor utslippsreduksjon som en ny elbil – sammenliknet med fossile biler

Ser vi på bilsalget i Kina i 2017, ble det solgt litt over 28 millioner biler. Det samme året ble det solgt vel 17 millioner biler i USA, mens det ble solgt ca 15,5 millioner biler i Europa. For Europas vedkommende er salgstallene temmelig like i 2018, mens vi for de to andre markedene ikke har noe tallmateriale for 2018 i skrivende stund, men forholdet er sikkert temmelig likt – slik den globale økonomien har utviklet seg. Om vi skal trekke en umiddelbar konklusjon må det være at et skifte fra bensin- og dieselbiler til elektriske biler på norske veier betyr svært lite for både utslipp av klimagasser og som retningsangivende for bilprodusentenes veivalg.

Norske bilkjøpere er ”skuffet” over leveringstakten på bestilte elbiler og etterspør samtidig flere modeller og et større engasjement fra bilfabrikkene. I 2018 ble det solgt 201 000 elektriske biler i Europa. Som en følge av dette er elbil-bestanden i f.eks Tyskland vokst til ca 2% av den samlede bilparken. Dette åpner for to relevante spørsmål: Elbiler er kostbare å produsere, sammenliknet med biler med tradisjonelle drivlinjer, og kan det tenkes at bilprodusentene ikke ønsker å selge flere elbiler enn høyst nødvendig for å nå politikernes 95 grams klimamål for det gjennomsnittlige utslippet fra de solgte bilene? Videre, om alle verdens bilkjøpere ønsker seg elbiler, hvordan vil da leveringssituasjonen i Norge bli?

Prognoser for elbilsalget i Norge publisert av Norsk Elbilforening har anslått at 400 000 elbiler vil rulle på norske veier ved utgangen av 2020. Dersom leveringer og nyregistreringer av elbiler fortsetter med den forventede takten gjennom 2019 vil det trolig være rundt 280 000 elbiler på norske veier mot slutten av året. Grovt sagt kan vi dermed si at hver tiende bil som ruller på norske veier mot slutten av det året vi nå er inne i, vil være en elbil. Hvordan kommer dette til å påvirke norske bilkjøperes holdninger til å velge en elbil som sin neste bil, og hva med leveringstidene?

I Kina ble det innført en lov den 10.januar i år som forbyr bilindustrien å etablere nye bilfabrikker som ikke produserer en miks av elektriske/elektrifiserte biler og tradisjonelle biler drevet av kun fossile drivstoffer. Kina har innført begrepet NEV som står for ”New Energy Vehicles” og omfatter full-elektriske batteridrevne biler, brenselcellebiler og hybridbiler. Dette er det viktig å ha klart for seg, når Kina snakker om en ”elektriske” biler. I fjor (2018) ble det solgt noe over 1 million NEV-biler i Kina. Andelen slike biler, av det totale antall registrerte biler, er under 1% i Kina. Myndighetene har imidlertid som mål at NEV-andelen av alle nyregistrerte biler skal være 20% i 2025.

Fem år senere, i 2030, vil de første kinesiske provinsene følge norske – og andre europeiske lands beslutninger – om å kun tillate helt elektriske biler. Dette betyr at bilindustrien bare har 10 år på seg til å møte kravene til rene elektriske biler fra markeder som til sammen vil avta mange millioner biler årlig. Det er imidlertid interessant å se at store bilmarkeder som Tyskland og USA ikke har innført slike konkrete mål, men heller legger opp til ulike ”miljøsoner” slik at forbrukerne selv skal velge bort biler med fossilt drivstoff fordi disse får begrensninger i bruken.

Et grovt anslag er at ca 25 000 nordmenn for øyeblikket venter på sin nye elbil. Dette omfatter alt fra biler med kort leveringstid som Kia Soul, Nissan Leaf og Renault Zoe, til kommende modeller som Polestar 2, Byton K-Byte og Porsche Taycan. De sistnevnte er bilmodeller der kjøperne får ”krysse fingrene” og håpe Norge får så tidlige leveranser at ikke innføringen av moms på elbiler har slått inn. En bil til en halv million, kan raskt hoppe til 625 000 kroner over natten. Innføringen av bompenger for elbiler, ladeplasser som ikke lenger er gratis, færre gratis parkeringsplasser og mindre tilgang til kollektivfeltene viser at vi nærmer oss slutten på subsidieringen – og da er naturligvis heller ikke momsfritaket for elbiler noen ”hellig ku” for norske politikere.

Kan vi forvente at det kommer til å lanseres flere elbiler? Til dette tror jeg svaret er et ubetinget ”ja”. Det er mange bærekraftige måter å produsere strøm på, og med tanke på global oppvarming som følge av klimagasser vil det være lettere å ha kontroll på utslipp knyttet til kraftproduksjon, enn fra 1,2 milliarder individuelle biler som ruller på verdens veier og gater. Elbiler gir også lavere støy – og er dermed et positiv bidrag til å redusere et stadig tiltagende helseproblem. Legger vi til at vedlikeholdet er enklere og dermed bør bli rimeligere, får vi nok et argument for elbiler. Sett med myndighetenes øyne er det også lett å etablere en elektronisk ”loggbok” som inneholder alle kjøredata og som samtidig kan benyttes til å innkreve ”veiavgift” i forhold til hvor og når bilen er kjørt.

Den store utfordringen ligger i batteriproduksjon og tilgang på råstoffer. Det er nok å nevne kobolt og litium, så ser vi at innfasing av elbiler i full skala krever mer forskning på batteriteknologi og trolig en kombinasjon av flere batterityper, der ulike råstoffer anvendes. Med dette dukker også spørsmålet om brenselceller opp. En brenselcelle-bil er også en nullutslippsbil, drives av elektromotorer, og fremstår i bruk akkurat som en batteridrevet elbil, men med et innebygget kraftverk drevet av hydrogen.

For øyeblikket kan det se ut som at Europa ligger langt bak både Asia og USA når det gjelder utvikling og produksjon av elektriske biler. Kina og Korea har vist at de kan bygge elektriske biler med god rekkevidde til fornuftige priser. Tesla har alene vist både Nord-amerikansk og europeisk bilindustri at det er mulig å utvikle og produsere kun elbiler, og ikke støtte seg på tradisjonelle drivlinjer. Dersom europeiske bilprodusenter skal opprettholde sine gode varemerker, fortsatt tilby kundene attraktive produkter, og tjene penger – er tiden inne for et teknologiskifte nå. Det høye elbilsalget i Norge er bare som krusninger på vannet sammenliknet med den globale elbil-bølgen som høyst sannsynlig kommer i de neste ti årene.

Klikk her for å melde deg på vårt gratis nyhetsbrev