Gjennom femti år har den tyske rallyføreren Walther Röhrl satt sitt preg på rally og racing over hele verden. Nå hedres han med en plass i ”Motorsports Hall of Fame” for sin karriere
Tekst: Sven Furuly, Foto: Amp, med flere
Et møte med Walther Röhrl er et uforglemmelig minne. Denne mannen er virkelig ruvende. Selv jeg, med en høyde på 190 cm, blir liten ved siden av Walther. Men det er ikke kroppsstørrelsen som nå har gitt ham den store æren å bli utnevnt til en plass i motorsportens ”Hall of Fame”. Det er hans ruvende rolle innenfor motorsporten, hans evne til å si i fra, og ikke minst hans vennlige og ydmyke oppførsel i møte med fans og konkurrenter. Noen turer i passasjersetet ved siden av ham er det også blitt på meg gjennom årenes løp, og det er bare å bøye seg i respekt for Walthers håndtering av ratt og pedaler.
Error: Your Requested widget " ajdg_grpwidgets-2" is not in the widget list.
- [do_widget_area et_pb_widget_area_1]
- [do_widget_area et_pb_widget_area_3]
- [do_widget_area et_pb_widget_area_4]
- [do_widget_area sidebar-1]
- [do_widget id="search-3"]
- [do_widget id="recent-posts-2"]
- [do_widget id="tag_cloud-2"]
- [do_widget_area sidebar-2]
- [do_widget_area sidebar-3]
- [do_widget_area sidebar-4]
- [do_widget_area sidebar-5]
- [do_widget_area sidebar-6]
- [do_widget_area sidebar-7]
- [do_widget_area widgets_for_shortcodes]
- [do_widget id="ajdg_grpwidgets-2"]
- [do_widget id="categories-2"]
- [do_widget_area wp_inactive_widgets]
- [do_widget id="wp_related_posts_widget"]
- [do_widget id="text-2"]
Walther Röhrl, som nå er fylt 71 år, kan se tilbake på en fantastisk motorsport-karriere. De første løpene kjørte han i 1968 som 21-åring bak rattet på en Fiat 850 Coupe. Motoreffekten var moderate 47 hk, men Walther beviste allerede da sine kunster bak rattet. Ikke gjennom å vinne, til det var bilen alt for motorsvak og dekkene han hadde råd til var for dårlige, men han fikk medias oppmerksomhet for sitt engasjement og konsentrerte kjørestil. Etter å ha forsøkt seg med en BMW 2002 ti og en Porsche 911T i i løpet av de neste årene, gikk han over til en Ford Capri 2600 i 1971. Med denne tok han sine første seiere.
Opel-perioden startet i 1973. Først bak rattet i Ascona A og Commodore, inntil han i 1975 fikk en plass i setet på den nyutviklede rallybilen Kadett GT/E. Mange tekniske problemer førte til et stort antall brutte løp, og etter hvert begynte Röhrl å miste tålmodigheten. I 1977 stilte han til start i åtte løp, men bilen nådde mål bare halvparten av gangene. Samtidig kjørte han en del løp med sin private Porsche 911 og i tre løp kjørte han også en Fiat 131 Abarth. Det var etter å ha kjørt den sistnevnte en tid at han kom med sin uforglemmelige uttalelse: ”Skikkelige rallyførere har døde fluer på sidevinduene…” Samtidig med at han kjørte Lancia Stratos HF i noen løp i 1980, stilte han til start i en Fiat i31 Abarth. Til å begynne med var det litt sporadisk deltakelse, deretter mange løp med vekslende hell i 1979, og til slutt et fabrikkstøttet team i 1980. Da vant han åtte av tolv løp, og fikk også en andreplass. Det året ble Walther Röhrl verdensmester for første gang.
Jeg har kjørt med Walter Röhrl i en Porsche 911 ned deler av Col de Turini, en av de siste og viktigste etappene i Rally Monte Carlo. Han kjørte raskt og sikkert, og selv om jeg til tider kjente G-kreftene nappe litt ekstra i kroppen, var jeg forbausende rolig. Aldri har jeg sittet på med en racerfører som utstråler mer trygghet og kontroll en ham, og prate gjør han også. Men det var absolutt ikke like greit den gangen kan kjørte ned gjennom de samme hårnålssvingene i en Opel i 1982.
Etter å ha kjørt en rekke ulike biler i et stort antall løp ved inngangen til åttiårene, hadde han bestemt seg for å gi Opel en sjanse til. Han stilte til start med en klassisk bakhjulsdrevet 270 hk sterk Opel Ascona 400 i Rally Monte Carlo, men det var den firehjulsdrevne Audi Quattro med Mikkola bak rattet som var favoritten. Röhrl kjørte friskt gjennom hele løpet, men Audi’en var raskere. Da han passerte det høyeste punktet i Col de Turini og lå på en andreplass, bestemte han seg for å ta igjen det tapte. Han vant, men har i ettertid sagt at han var glad for at det ikke var ham som satt i passasjersetet og leste notene…
Walther Rörhl er en sportsmann av den gamle skolen. Han kommer fra Regensburg, og var født bare to år etter at krigen var slutt. Han måtte tidlig begynne å arbeide og har gjennom hele livet stått opp for gode idealer. Nettopp dette førte ham inn i en konflikt med Opels teamsjef, som resulterte i at han forlot Opel. Teamets hovedsponsor var sigarettmerket Rothmans, noe ikke-røkeren Röhrl ikke var særlig begeistret for. Han protesterte da han måtte delta i filmopptak der han nærmest profilerte sigarettmerket. ”Jeg er rallyfører, ikke en skuespiller i reklamefilmer”, skal han ha sagt.
En dyktig rallyfører som Walther Röhrl var nettopp hva italienske Lancia hadde bruk for. De stod klar til 1983-sesongen med Lancia 037 og ville ha Röhrl med på laget for å vinne merke-verdensmesterskapet. Selv om han ikke greide å forsvare sin mestertittel ser han tilbake på denne bilen som en av de beste han har kjørt. Den var en rendyrket racerbil kamuflert som en rallybil. Og Röhrl visste hva han snakket om – han hadde jo prøvd seg i noen løp med en Lancia Stratos fem år tidligere. Også Lancia fikk møte den kompromissløse siden til Walther. Rallybilen var ganske skjør, og han nektet å stille til start i Finland – i et rally kjent for sine mange bakketopper og meterlange hopp. ”Hvis mitt ønske hadde vært å fly, ville jeg utdannet meg til pilot”, skal han også ha sagt til italienerne.
Porsche har alltid hatt en spesiell plass i hjertet til Walther Röhrl. Da jeg en gang fortalte ham at jeg selv i mange år hadde eiet en 924 Carrera GT, førte dette praten over til hans karriere med GTS-versjonen av denne i rallyløyper og på Le Mans i 1981. 924’en han kjørte i 24-timers løpet i GTP-klassen var utstyrt med en «hemmelig» 944-motor under panseret. En sjuende plass totalt var et glimrende resultat – og en virkelig ”syretest” av Porsches nye 2,5 liters firesylindrede motor. I ettertid er det nesten ubegripelig å forstå hvordan han var i stand til å delta i så mange ulike løp, i så mange ulike land, i så mange ulike biler, men likevel seire si så mange løp som han gjorde.
Den siste delen av hans aktive ”rally-tid” var bak rattet i Audi Quattro. Det startet litt trått, ettersom det var en del tekniske problemer med bilene som måtte utredes og modifiseres til å begynne med. Men deretter gikk det igjen Walther sin vei, og han kunne innkassere sin fjerde Monte Carlo seier i 1984. Engasjementet hos Audi varte frem til 1987, og blant de mer spesielle aktivitetene var kjøringen opp Pikes Peak i Colorado. Bak rattet på sin Sport Quattro S1 E2, ble han den første føreren som noensinne hadde nådd målet på toppen i dette bakkeløpet på under 11 minutter.
Da Porsche startet arbeidet med å utvikle firehjulsdriften, som ble vist i superbilen 959 i 1986, hadde Röhrl vært med i kulissene. Firehjulsdriften debuterte senere som Carrera 4 i det nye 964-karosseriet, og da hadde Porsche fått god hjelp til å teste ut – og fått innspill til å skape optimal balanse i bilen og kraftfordeling i drivlinjen – av Röhrl. Dette ble begynnelsen på et langt og fruktbart samarbeid. Ikke minst bidro han til å finpusse kjøreegenskapene til supersportsbilen Carrera GT som ble lansert i 2004. I tillegg ble dette starten på rollen som ambassadør for Porsche, og det er ikke mange ukene siden han senest delte sine kjøreopplevelser i den nye elbilen Porsche Taycan med oss.
Walther Röhrl kan se tilbake på en fantastisk motorsport-karriere. Det uformelle racet mellom ham og Michael Schumacher på Nürburgring Nordschleife, som han vant, føyer seg inn i rekken av anekdoter og historier som gjør Röhrl til en levende motorsport-legende . Han har startet i 75 WRC-løp og vunnet 14 av disse. Röhrl er en gentleman og et verdig nytt medlem i den eksklusive ligaen i ”Motorsport Hall of Fame”. Han er tidligere æret i Rally Hall of Fame (2011) og Hall of Fame des deutschen (tyske) Sports i 2016. Walther Röhrl mottok æresbevisningen ved en seremoni i hovedkontoret til Féderation Internationale de l’Automobile (FIA) i Paris den 30. januar.