Som webansvarlig blir det ikke så mye prøvekjøring på meg for tiden, og de gangene det skjer har det som regel vært diesel- eller bensinbiler. Noen elbiler har jeg selvsagt vært innom, men ikke over så lang tid at jeg har fått føle på hvordan det er å leve med en elbil i hverdagen. Nå hadde nysgjerrigheten tatt overhånd. Kan jeg bytte ut min ”fossilbil” og bli en tilfreds el-bilist?

Tekst og foto: Olav Barhaugen

Det begynner å bli et godt utvalg av elbiler, og mange som kan dekke mitt behov. Hyundai Kona frister, spesielt etter at vi oppnådde meget god rekkevidde på den tidligere i år. Kia Soul har jeg også sansen for, men der kommer det ny modell nå, og da er den eksisterende plutselig gammeldags. Og en annen ting er at svært mange elbiler har veldig lang leveringstid. Jeg er imidlertid utstyrt med svært lite tålmodighet, så skulle jeg skaffe meg elbil måtte det være noe som kunne leveres raskt, ikke om et halvår eller mer. Derfor falt valget på den mest solgte elbilen i Norge til nå i år, og som er leveringsklar nærmest umiddelbart. Men først måtte jeg finne ut om jeg i det hele tatt kunne ha en elbil.

Nye Nissan Leaf har et mer “normalt” utseende enn forgjengeren, og er faktisk en ganske pen bil.

Vi hadde fått stilt en Nissan Leaf til disposisjon en uke, og jeg fikk overlevert bilen fra redaktør Sven en torsdag ettermiddag. Han er en erfaren el-bilist, og forsøkte etter beste evne å lære meg alle elbiltriksene på en liten kjøretur. Det var blant annet bruk av varmeapparat minst mulig, men setevarme på, og ideell fart maks 90 km/t. Ved avreise Asker hadde jeg 65% batterikapasitet og 136 km rekkevidde. Hjem til Eidsvoll er det snaut 9 mil, så dette skulle jo gå som en lek.

Jeg la i vei, og gjorde som jeg hadde blitt fortalt med setevarme og varmeapparat. Men når jeg kom til Frognerstranda var det nok. Jeg skulle neimen ikke kjøre bil og fryse. Klimaanlegget ble satt på 21 grader, og setevarmen slått av. Oslo ble passert, og ved Karihaugen ble det mindre trafikk. Jeg holdt meg i anbefalt hastighet, men etter å ha blitt forbikjørt av det tredje vogntoget var det slutt på også dette sparetrikset. Jeg skal kjøre bil etter fartsgrensene, og jeg skal ikke fryse. Basta!!  Dermed gikk også beregnet kjørelengde ned raskere enn utkjørte kilometer, men jeg kom meg da hjem og hadde fortsatt ca 20% batteri.

Det er ikke noe hyggelig når denne meldingen kommer opp.

I sameiet der jeg bor er det ikke anledning til å lade elbil. Og med hjemmekontor er heller ikke lading på jobben et alternativ. Dermed er jeg avhengig av å lade på en ladestasjon. Så etter en liten svipptur neste morgen satte jeg kursen mot Nebbenes og hurtigladerne der. Morgenens tur hadde tappet batteriet ytterligere, så jeg var nede på kun 9% når jeg startet ladningen. 40 minutter og to kaffekopper senere hadde jeg 71% og dagens andre oppgave sto for døren. Det var Black Friday, og siden Eplehuset hadde 10% på alle Mac-maskiner var dette en ypperlig anledning til å gjøre en allerede planlagt handel. Tanken om å lade på Strømmen Storsenter mens jeg handlet, og dermed toppe opp batteriet falt fort i grus. Det var utfordring nok å i det hele tatt å få parkert. Og ladeplassene var det bare å gi opp. Senteret var ett eneste kaos, men hva gjør man vel ikke for å spare et par tusenlapper? Jeg kom meg fort ut igjen med ny Mac under armen, og startet opp Leaf-en. Teoretisk sett skulle jeg klare å komme meg hjem med gjenværende batteri, men valgte å heller kombinere lading og lunsj hos CirkleK på Dal. Nå var bil og batteri varmt, så ladningen gikk litt raskere enn på morgenen. Så med 80% på batteriet var jeg klar for helg. Men lunsjen ble jo dyrere enn om jeg skulle tatt den på kjøkkenet hjemme… Snitt forbruk hittil etter 23 mil var på 20,2 kWh pr mil. Rask motorveikjøring kombinert med køkjøring og bruk av varmeapparat sluker litt strøm. Snitt på det andre telleverket på kjørecomputeren var 16,4, uten at jeg vet hvor lang tid det var over. (det sto 999,9 km på telleverket)

Ikke noe uvanlig syn når man kommer til en ladestasjon. Tålmodighet er en dyd.

Lørdag ble det bare en liten tur på butikker, men Søndag skulle jeg til Lillehammer en tur. Det er 13 mil en vei, og med 136 km rekkevidde var det for mye å håpe på. Det var heller ikke ladestasjon i nærheten der jeg skulle. Derfor ble det innlagt ladestopp i Brumunddal. Der står det en hurtiglader ved McDonalds, og etter en god halvtime med kaffe, donut og litt surfing på nett var jeg klar for den gamle OL-byen.

For å unngå veiarbeidene i Hedmark gikk returen vest for Mjøsa. På Gjøvik er det ladestasjoner både på CC og CirkleK, så da ville det bli ladestopp der. På CC var det fullt, så jeg kjørte til CirkleK. Der var ladestasjonen i ustand, så da ble det retur til CC. Det tok over 20 minutter før det ble en ledig ladestolpe, så en halvtimes ladning tok meg nesten en time. Men jeg fikk da tid til å reflektere litt over dette med ladestasjoner. Når alle tre ladeplasser på et kjøpesenter er opptatt en søndag ettermiddag (Nei, det var ikke søndagsåpent) hvordan er det da i senterets åpningstid? Og når folk parkerer på en ladestasjon og står innpå en time slik som den ene bilen der gjorde. Hvor effektiv er da en slik ladestasjon? På den tiden det tok å lade disse fire bilene var det nok det tidobbelte som fylte tanken sin på bensinstasjonen like ved.

På Nebbenes er det 30 ladeplasser for Tesla, og straks åpner 14 til. Øvrige elbiler har 3 plasser til disposisjon. Det er for dårlig.

Så for at det skal fungere med det stadig økende antall elbiler på veiene må ladestasjoner rulles ut i et helt annet tempo en det som har vært tilfelle til nå. Her har Tesla et fortrinn. Selv om de ikke har så mange ladestasjoner, sammenliknet med bensinstasjoner, er det i hvert fall kapasitet på de som er. På Nebbenes som er min nærmeste stasjon er det 30 ladeplasser for Tesla, mot 3 for andre elbiler. Og det er ikke 10 ganger flere Tesla på veiene enn alle andre biler som benytter CCS eller ChaDemo, til sammen. I tillegg er det under opparbeidelse ytterligere 14 plasser, så Tesla-eiere vil ha hele 44 tilgjengelige ladere på Nebbenes om kort tid. Det er ikke vanskelig å gjette på at dette har noe med lansering av den nye og rimeligere Tesla Model 3 å gjøre!

En trivelig førerplass i Leafen

På denne søndagsturen fikk jeg kjent skikkelig på bilen, og det er ikke noe rart at Leaf er Norges mest solgte elbil i år. (10375 pr 31/10) Litt mer ”normalt” utseende enn forgjengeren, god plass og gode kjøreegenskaper. I tillegg har Nissan vært leveringsdyktige, noe mange elbilprodusenter har slitt med. Bilen har det meste av det man i dag kan få av sikkerhets- og assistansesystemer. Radio med navigasjon og mange funksjoner koblet sammen med et BOSE lydanlegg gir deg god underholdning på turen. Navigasjonen beregner om du har nok strøm til å nå ditt mål, og anbefaler om nødvendig ladepunkter underveis. Setene er gode, bortsett fra at sitteputen på Japansk vis er litt i korteste laget for min del. Jeg fikk også prøvd bilen i mørket, og var ikke direkte imponert over lyset. Men det skal legges til at dette var en grå og fuktig høstkveld, og lyktene var nok litt skitne. Lyktespyler var det nemlig ikke på bilen. Funksjonen for automatisk nær/fjernlys var heller ikke godt nok i min bok. Det tok alt for lang tid før den slo over til fjernlys, så den funksjonen ble slått av ganske fort. Men ellers en helt grei bil med god komfort og praktiske detaljer. Minuset er at den har et noe høyere forbruk enn en del andre elbiler.

Det hadde nok vært mer fornuftig å bruke tiden til bilvask i stedet for lading.

Mandag var det tid for å levere fra meg bilen, så etter lading, en vask og litt fotografering gikk turen til Oslo igjen. Fem dager med Leaf endte med 579,1 kjørte km på 11 timer og 21 minutter. Med en snittfart på 50 km/t endte jeg på et snittforbruk på 18,9 kWh pr mil. Litt ned fra snittet tidligere i perioden, men fortsatt høyt.

49 minutter for å få 26,6 kWh – Mot 2 minutter for å fylle en bensintank…

Så var det tid for å sette seg ned og komme til en konklusjon. Først litt fikling med kalkulatoren. På hurtiglader brukte jeg 1,84 minutter på å lade 1 kWh. Med en pris på kr. 2,50 pr minutt kostet en Kwh kr 4,60. Med et forbruk på 1,89 kWh pr mil, koster det meg da kr 8,70 pr mil. Med en dieselbil i tilsvarende størrelse vil jeg normalt få et forbruk på ca 0,5 liter. Med en literpris på kr. 15 vil det koste meg kr 7,50. Altså er det billigere å kjøre dieselbil. Men man må også ta bompengefritaket med i beregningen. På de strekningene jeg kjørte disse dagene anslår jeg bompengekostnaden til ca kr 400,- Jeg tilbrakte over fire timer på ladestasjoner, så selv om jeg sparte bompengene, så synes jeg ikke kr 100 pr time er så godt betalt. Legger man til det jeg brukte til mat og drikke på diverse ladestasjoner går jeg godt i minus.

Instruksjonsboka til Leaf er tykk som en bibel. Er det for at man skal ha lesestoff under ladepausene tro?

Konklusjonen må bli at uten hjemmelader er ikke elbil noe for meg. Det er både dyrt og tidkrevende å lade, og jeg ble også veldig stresset av å følge med på den stadig minkende rekkevidden. Jeg kjører ofte lange turer, og må man stoppe og lade annenhver time blir det for mye pes. Selv om jeg hadde en bil med lengre rekkevidde ville jeg sett ulempene større enn fordelene. Så min konklusjon, og også anbefaling til dem som vurderer elbil blir: Har du ikke tilgang til ladning hjemme eller på jobb, er det ikke å anbefale. For min del blir det å kjøre «fossilbil» noen år til. Kanskje er det da kommet andre gode alternativer, for eksempel hydrogen?