Plassforholdene er enorme, luftfjæringen byr på høy komfort, V8-motoren gir bilen en toppfart på over 200 km/t, og den var en teknologisk spydspiss. Femti år er gått siden Mercedes-Benz 600 ble lansert.
Målet var enkelt: Ingeniørene skulle skape en Mercedes-Benz som skulle strekke seg til grensen for hva som var teknisk mulig å lage, den skulle holde det samme eksklusive nivået som en Rolls Royce Phantom eller Silver Cloud, men samtidig overbevise med sin moderne linjeføring og høye sikkerhetsnivå. Verdenspremieren fant sted på den internasjonale bilutstillingen i Frankfurt (IAA) i september 1963. Den var en liten sensasjon da den kom, men prisnivået gjorde dette til en bil for samfunnets aller rikeste.
600 er den første personbilen i Mercedes-Benz historien som blir utrustet med en V8-innsprøytningsmotor under panseret. Effekten er på hele 250 hk, og den er koblet til en automatgirkasse. Dette gir prestasjoner på nesten samme høyde som datidens sportsbiler: Toppfarten ligger på over 200 km/t og den store Mercedes-limousinen akselererer fra 0-100 km/t på bare 10 sekunder. Pressen fikk prøve bilen på forhånd, og samtidig med verdenspremieren i september 1963 kunne Mercedes-Benz offentliggjøre de første artiklene om bilen. Det hersket stor enighet om at bilen hadde en kvikkhet og håndterbarhet som man ikke hadde forventet fra en så stor og tung bil. Avhengig av karosseri-type veier en 600 mellom 2500 og 3350 kg. Samtidig var hele bilen konstruert for høyest mulig sikkerhet og komfort. Ulike tekniske systemer sørget for at støtdemperne kunne justeres under fart, bremsesystemet hadde to kretser og trykkluftassistanse, det var skivebremser på alle fire hjul, luftfjæring for høyest mulig komfort, styringen hadde servo og alle innstillinger av ventilasjons- og varmeanlegget ble styrt elektronisk. Funksjoner som normalt ble utført manuelt, som å lukke igjen dørene, åpne vinduene eller soltaket samt lukke og åpne bagasjeromslokket ble styret av hydrauliske aggregater i W100, som er internkoden på denne Mercedes-Benz modellen.
Mercedes Benz 600 er produsert i to ulike lengder. Utgaven med kort akselavstand har en lengde på 5540 cm og omtales som 600 Limousine, mens den lange utgaven på 6240 cm bærer betegnelsen 600 Pullman. En tredje utgave er en halvåpen Pullman-Landaulet.
Det var ikke bare listen over de tekniske løsningene som er imponerende ved denne legendariske Mercedes-Benz modellen. Listen over berømtheter som har eiet en 600 er både lang og imponerende. Kjøper man en brukt 600 i dag, er det stor sannsynlighet for at eksemplaret har hatt en betydningsfull person som den første eieren. Vi skal raskt nevne et knippe berømte stjerner som Maria Callas, Coco Chanel, Elvis Presley, Udo Jürgens, og Mireille Matthieu. Blant berømte industrimagnater finner vi skipsrederen Aristotle Onassis, og statsmenn som Prins Aga Khan, Fidel Castro, Sjaen av Persia, Keiser Hirohito av Japan og Leonid Brezhnev, har alle disponert en Mercedes Benz 600. Kanskje er likevel den aller mest prominente 600 Pullman-eieren gjennom historien Pave Paul VI.
Bare en av disse bilene fant veien til Norge, men det var ingen norsk industrimagnat, skipsreder eller kongelig person som kjøpte en 600. Det gjorde derimot Arne Otto Lorang Andersen – bedre kjent under navnet Arne Arnardo. Han begynte som sirkusartist i 1927, bare 15 år gammel, og inviterte publikum for første gang til sitt eget sirkus i 1949. Med sin flosshatt og karakteristiske kinnskjegg ble han selve symbolet på en ”Sirkusdirektør”, og på mange måter en kulturbærer for denne underholdningsformen i Norge.
I 1972 gikk Arnardo til anskaffelse av et kjøretøy som virkelig var ham verdig – en 600 SWB. Bilen ble lenge brukt til transport rundt omkring i landet, men etter hvert som Arne ble eldre, ble det mindre kjøring med bilen. Bilen ble solgt midt på åttitallet, men er i dag tatt godt vare på av Bertel O Steen A/S, som eier denne historisk interessante bilen gjennom sitt bedriftsmuseum. Dette er lokalisert på Lørenskog utenfor Oslo.
