De økonomiske mislighetene rundt Carlos Goshn, den mektige lederen av Renault-Nissan-Mitsubishi alliansen, kan få dramatiske konsekvenser for Renaults fabrikk i Flins utenfor Paris – der elbilen Renult Zoe produseres.
Tekst: Sven Furuly, Foto: Pressearkiv
Begjæringen om fortsatt fengsling av den tidligere styreformannen i Nissan og Renault forsterker splittelsen mellom de to selskapene. Nissans ledelse har for lengst besluttet å velge en ny styreleder i selskapet, som en reaksjon på mistankene om omfattende økonomisk kiminalitet. Noe annet ville også vært utenkelig: Nissan står under stort press fra både aksjonærer og finansielle forbindelser for å komme med en reaksjon. Gruppen, som i opprinnelig ble etablert i 1999, kom i stand ved at Renault kjøpte seg inn i Nissan med en andel på 36,8 prosent. Likviditeten i Nissan var svak, og selskapet var nær konkurs. Planen var at når økonomien i Nissan var forbedret skulle det japanske selskapet kunne kjøpe inntil 15 prosent av aksjene i Renault.
Ved inngangen til 2018 er gruppen verdens største produsent av elektriske biler, med et akkumulert antall på over 500 000 enheter. Mest solgt er Nissan Leaf, som ble lansert i Japan og USA i 2010 med 300 000 enheter ved inngangen til året. Med lanseringen av andre generasjon Leaf tidlig i 2018 har salgs-takten globalt økt ytterligere, og for Norges del vil det være solgt og levert mer enn 50 000 Nissan Leaf ved utgangen av året. I dag eier Renault 43,4 prosent av Nissan og har full kontroll over dette, mens det japanske selskapet har en 15 prosent andel av den franske bilfabrikken. I september 2017 ble også Mitsubishi en del av gruppen, etter at Nissan kjøpte seg inn med en kontrollerende andel.
Det er den strategiske alliansen mellom de tre selskapene som nå slår sprekker. Den store – og vellykkede – satsningen på elektriske biler er basert på et omfattende samarbeid og teknologioverføringer mellom partene. Et annet viktig mål har vært å utnytte og optimalisere produksjonen ved ulike fabrikker globalt. For Renault har dette betydd at ved flere av selskapets fabrikker i Frankrike har ulike modeller fra Nissan utgjort en stor andel av produksjonen. Et typisk eksempel på dette er Renaults eldste og største fabrikk i Flins, en times bilkjøring nord for Paris. I produksjonen er det 2700 ansatte, og sammen med 900 roboter er den moderne og effektiv. Utfordringen er bare den at mindre enn halvparten av bilene som ferdigstilles bærer Renault-merke i grillen.
Fabrikkens viktigste modell er Nissan Micra, som det ble produsert 94 000 enheter av i 2017. Renault har i løpet av det siste halvannet året økt produksjonstakten på elbilen Zoe ved fabrikken i Flins, men fortsatt fyller denne bare en femtedel av produksjonskapasiteten. Nå er både alliansen og produksjon av Nissan-modeller ved franske bilfabrikker truet av Goshn-skandalen. Dette har fått franske myndigheter sterkere inn på banen, i følge informasjon fra Automotive News. Myndighetene har hele tiden sett med positive øyne på alliansen, og bare for noen måneder siden var Frankrikes president Emmanuel Macron til stede da det ble annonsert at produksjonen av den Renault Kangoo-baserte elektriske varebilen Nissan e-NV250, skulle igangsettes ved en annen av Renaults fabrikker, i Maubauge, i 2019.
Situasjonen for Renault er alvorlig. Merket har hatt en salgssvikt i Europa på 28 prosent i november. Samtidig er Renault en av Frankrikes aller største arbeidsgivere, med mer enn 48 000 ansatte. I et land med en arbeidsledighet på mer enn 9 prosent, er stabilitet og vekst i landets bilindustri en viktig brikke for politisk stabilitet i landet. Men det er ingen grunn til å underslå at også Nissan har behov for produksjon i Frankrike. Fabrikken i Flins, med sin sterkt robotiserte produksjon, er kostnadseffektiv og fordi den samme drivlinjen benyttes i både Nissan Micra og Renault Clio gir det viktige økonomiske stordriftsfordeler.
Dette beroliger likevel ikke de ansatte ved fabrikken i Flins. De mener elektriske biler er fremtiden, men salget er foreløpig alt for lavt til å holde en hel fabrikk i aktivitet. Selv om det innenfor en kort tidshorisont kommer både en ny Zoe og en elbil i den samme kompakte crossover-klassen der vi finner dagens Capteur, er arbeiderne ved fabrikken bekymret. –Nissan har vært langt dyktigere til å utvikle salgssuksesser med stor appell i markedet, og har også greid å komme inn i det kinesiske markedet – i motsetning til Renault som knapt er synlig der.
Det pågående elbil-samarbeidet mellom Nissan og Renault er svært viktig. Helt siden de første eksemplarene av Zoe ble levert til franske kunder i desember 2012 har bilmodellen vært et visittkort for fransk elbil-produksjon. Men i motsetning til Nissan Leaf, ble det valgt en annen type ladeløsning. Under navnet ”Caméléon” fikk Zoe en ladeport som var beregnet på å ta imot strøm fra alle ulike kilder – med ladetider som varierer fra 30 minutter (80% oppladning) fra en hurtiglader, til ni timer fra en standard husholdningskontakt. For det norske markedet skapte dette systemet problemer for Renault. Systemet krever at ”jordingen” i det elektriske nettet er absolutt, noe det ikke er i det norske IT-nettet. Ettersom 70 prosent av nettet mangler dette, ble det utviklet en egen ekstern lader til Zoe-eksemplarer som ble solgt i Norge. Det har derfor vært ventet at de nye Renault-elbilene skulle benytte en teknologi som var langt likere den vi finner på dagens utgave av Nissan Leaf.
Likevel er det også positive nyheter for Renault. Den 20. desember meddelte selskapet i en pressemelding at det var inngått en viktig avtale i Kina, som representerer hele 50% av det globale elbil-markedet. Renault kjøper seg inn i den kinesiske elbilprodusenten JMEV. Dette selskapet produserte og solgte 38 000 elbiler i 2017, og har en målsetning om å selge 50 000 elektriske biler i 2018. Om alliansen mellom Nissan og Renault er inne i en vanskelig fase, vil utvilsomt den franske bilprodusenten, som står bak hver fjerde elbil som i dag selges i Europa, finne fornyet styrke. Men selve arkitekten bak det hele, Carlos Goshn, får neppe ta del i dette.