Volvo og Daimler vil bygge brenselcelle-lastebiler

De to store lastebil-produsentene Volvo og Daimler har styrket sitt arbeid med å utvikle en felles brenselcelle-teknologi. Målet er å produsere de første hydrogendrevne lastebilene i 2025

Tekst: Sven Furuly, Foto: Amp/net

Skal det være mulige å nå de klimamålene verden er nødt til å sette seg vil det også være nødvendig med store utslippsreduksjoner fra alle former for global transport. Dermed må også produsenter av tunge lastebiler arbeide mot nullutslippsløsninger. Dette gjør hydrogen til et høyst aktuelt drivstoff, og virkningsgraden på de senere års brenselceller demonstrert i personbilene Toyota Mirai og Hyundai Nexo viser at teknologien er klar. Hyundai har allerede uttalt at deres neste mål er å konstruere en elektrisk lastebil som er drevet av brenselceller. Nå følger Volvo og Daimler opp dette arbeidet med et felles pilotprosjekt lokalisert i Esslingen i Tyskland under navnet Cellcentric.

Entusiasmen for bruk av hydrogen som drivstoff er delt i to. Mange mener det er helt feil å benytte elektrisk strøm for å frigi hydrogenatomene  i vannet gjennom en elektrolyse, for deretter å omdanne hydrogen til strøm i en brenselcelle som driver elektromotorene i en bil. Andre mener at dette er genialt, og ser på hydrogen som en måte å magasinere energi på. Strøm produsert av fornybare kilder som vind og sol går tapt om det ikke et behov for strømmen i det øyeblikket den blir produsert. Kan man derimot bruke overskuddsstrøm fra slike energikilder til å produsere hydrogen som lagres på tanker, er energien spart til man ønsker å bruke den. Det finnes også flere andre metoder til å produsere hydrogen, med ulik grad av klimaavtrykk.

Produksjonen av komplette brenselcelle-«stacks» for lastebiler er allerede i full gang ved Cellcentrics fabrikkanlegg  i Nauen i Tyskland.

Innenfor samferdsel er målet at også tunge lastebiler skal være klimanøytrale i 2050. En høyst realistisk vei å gå for å oppnå ”grønn” transport er innfasingen av drivlinjer som benytter bærekraftige drivstoffer. Både Martin Lundstedt, sjef for Volvos lastebilgruppe, og Martin Daum, CEO ved Daimler Trucks, er overbeviste om at senest i 2040 vil det være slutt på å selge nye lastebiler med forbrenningsmotorer. Undersøkelser fra Tyskland viser at nær en tredel av alt utslipp fra biltrafikken i landet kan knyttes til lastebilene. CO2-utslippet fra lastebiltrafikken utgjør fem prosent av det samlede CO2-utslippet i hele Tyskland.

Det som gjør hydrogendrevne brenselceller spesielt attraktiv for lastebiler ligger på den kompakte teknologien og de seneste gasstank-generasjonene. Både drivlinjer og tanker tar ikke opp mer plass, eller har en høyere vekt enn dagens konvensjonelle lastebiler. Dermed vil verken rekkevidde eller lasteevne påvirkes av en overgang far dagens fossilt drevne lastebiler til morgendagens utslippsfrie utgaver. Med en parallell utbygning av både en lade-infrastruktur for batteridrevne elektriske personbiler og hydrogenstasjoner for lastebiler, er det mulig å fremme en raskere overgang til alle kategorier nullutslippskjøretøy på europeiske veier. En slik tanke vil revolusjonere håndteringen av gods fra dør til dør.

Det nyutviklede Twin-Fuelcell systemet fra Cellcentric er beregnet på bruk i tunge lastebiler. Rekkevidden skal være lik dagens tekniske løsninger.

Filosofien er at jo lettere bilen er, og jo kortere distansen som godset fraktes er, jo bedre er det med en batteridrevet elbil. Vareleveringer i bysentra og nærområder med korte kjørelengder vil håndteres med batteridrevne kjøretøy. For tunge lass over lange distanser vil brenselceller vise sin store fordel. En moderne brenselcelle trenger bare et lite batteri for å være en ”powerbank” det lille øyeblikket det tar fra brenselcellene aktiveres med ”gasspedalen” til strømmen flyter til bilens elektromotorer. De to lederne av prosjektet tror at hydrogen kommer til å spille en nøkkelrolle i arbeidet med å skape fremtidens CO2-nøytrale transport. Ikke bare i lastebiler og busser, men også i lokomotiver, ferger og større skip.

Adina Valean ved EU-parlamentet arbeider med utvikling av fremtidige strategier for smart mobilitet og bærekraftig transport på Europas veier. Hun viser til planer om å etablere 500 hydrogenstasjoner over hele Europa innen 2025, og flytter vi kalenderen til 2030 er målet 1000 fyllestasjoner. EU-landene har vedtatt å sette av sju milliarder Euro til bygging av en god hydrogen-infrastruktur over hele kontinentet. Fordi brenselcelle-teknologien kommer til å gi dyrere lastebiler enn dagens utgaver med tradisjonelle dieselmotorer, har Tyskland allerede vedtatt en plan for å subsidiere lastebileiere som vil ta den nye teknologien i bruk når den blir kommersielt tilgjengelig. Den tyske stat vil dekke 80% av de meromkostningene en brenselcelle-drivlinje utgjør i forhold til en til- svarende lastebil med dagens teknologi.

Fra venstre: Martin Daum, CEO for Daimler Truck AG und styremedlem i Daimler AG, og Martin Lundstedt, CEO i Volvo Group.

For Volvo og Daimler handler det om å raskest mulig skape prisgunstige og driftssikre brenselceller for tungtransporten. Planen er at de første kundene skal starte med testkjøring av denne teknologien parallelt med ordinære lastebiler om tre år. De to lastebilgigantene samarbeider kun om teknologiutvikling formalisert gjennom selskapet Cellcentric. Den dagen brenselcellene er i full produksjon vil de to merkene Volvo og Mercedes-Benz atter være to arge konkurrenter i kampen om viktige markedsandeler i det globale lastebilmarkedet.