Dette eksemplaret av den nye Toyota Aygo har en innpakning som fører tankene til en velkjent dansk marsipansjokolade. Sannheten er at den lille bilen oppleves mer som et spennende kinderegg!
Tekst og foto: Sven Furuly
Tre ting på en gang! Der er hva barn har i vente når de har fått mast til seg det fargerikt innpakkede Kinder sjokolade-egget av foreldre eller besteforeldre. Denne fargerike utgaven av den helt nye Toyota Yaris byr også på tre overraskelser. Kanskje enda en, om vi lar forbløffelsen fra folk som oppdager bilen for første gang, også telle som en positiv egenskap. Men la oss si det slik: Ønsker du å ferdes diskret og usynlig i trafikken, på kjøpesentra og der folk ellers samles, er kanskje ikke dette fargen for deg. Nå kommer imidlertid Aygo i en rekke farger – noen friske og noen avdempede – så la oss bare slå fast at de fleste vil finne en farge de kan trives godt med.
En fargekonsulent vil sikkert si at intet er så viktig for trivselen som fargen, men som ”bilkonsulent” vil jeg nok si at det er det mange, mange ting som bør fremheves atskillig høyere oppe på listen. Når en går gjennom de viktige egenskapene en ny bil bør ha, er det er mulig å ”hake av” mesteparten av en slik listens innhold når du sitter i en Aygo. Ikke bare denne nye utgaven, for også forgjengeren var en velfungerende småtass. Det eneste som får oss til å ta ordet ”lettvekter” i bruk er til å beskrive bilens vekt. 930 kg i kjøreklar stand, inkludert fører, står det i vognkortet. Det er ikke meg, for den ”normerte” føreren veier bare 75 kg. Dermed ”spiser” jeg at bilens øvrige lasteevne, som er 310 kg. Med en lett kvinne bak rattet blir selvfølgelig regnestykket det motsatte…
Nå er neppe Aygo en bil som først og fremst kjøpes for å kunne utnytte lasteevnen. Snarere handler det om en smart og praktisk bil for de mange korte kjøreturene i hverdagen. Det er flott med tanker om kollektive transportmidler, og når det er 5-minutters rute på trikken og butikksenteret ligger 4 holdeplasser unna, er det ingen nærliggende tanke å gripe etter bilnøklene for å handle. Men for oss andre, der avstanden med sykkel blir litt for drøy, eller handleposene blir mange, kan Toyota Aygo være det perfekte transportmiddelet. En småtass som dette er ikke bare fleksibel og smidig på de korte distansene, men fungerer også når det endelig er helg og landeveien strekker seg ut foran bilen. Det er plass til 168 liter i bagasjerommet, og er man få i bilen, er det alltid mulig å slå ned en del av – eller hele baksetet – som gjør at bagasjeplassen vokser til å kunne fungere som feriebil for to personer. Med full 35-liters bensintank og lett fot på gassen er 70-80 mils kjøring uten tanke på fylling en realitet. Dette, sammen med prisen, gjør slike småbiler til et høyst aktuelt alternativ til en elbil.
Den utgaven vi kjører, Aygo X-CITE Special Edition, er en av de mer påkostede utgavene. Dette går mye på utvendige detaljer i tillegg til ”Mangenta-lakken” – som 15” lettmetallfelger, sortlakkert tak og mange andre smådetaljer i sort pianolakk. Alt dette løfter både attraktiviteten (og prislappen) et stykke opp fra den enkleste utgaven av Aygo. Den heter simpelthen ”X” og starter på 160 400 kroner. Skjønt starter på… Ofte er det jo en enorm forskjell mellom grunnprisen og de utgavene folk ender opp med. For Aygos vedkommende er det imidlertid ikke mange tusenlappene som skiller den enkleste utgaven, og den mest spektakulære utgaven vi har prøvekjørt her. Aluminiumfelger fremfor stålfelger, elektrisk justerbare speil som også er oppvarmede for å smelte isen en kald morgen, nøkkelfri atkomst som gjør at du kan åpne dør eller bagasjerom uten å fomle etter en nøkkel i lommen, samt tåkelykter, er noen av de detaljene som skiller gjør det mer komfortabelt å eie en småbil. Og den som velger Aygo X-Cite får også ryggekamera, en 7” fargedisplayskjerm på midtkonsollen og en førerassistansesystem som filskift-varsler. Alt dette er fine argumenter for å legge på til en bedre utstyrt Aygo, men man skal heller ikke glemme at man også får en 50/50 delbar og nedfellbar rygg på de mer påkostede utgavene. Dette er etter min mening et ”must” for at en småbil skal kunne by på den nødvendige fleksibiliteten i hverdagen. Kan du dele seteryggen er det fult mulig å ha med både en barnevogn og et barn i barnesete i en bil i denne størrelsen.
Den lille tre-sylindrede motoren er overraskende kvikk og smidige. Det normerte bensinforbruket er bare 0,35 liter/mil ved landeveiskjøring, der den kan by på fine kjøreegenskaper med sitt lave tyngdepunkt og et hjul ” i hver hjørne”. Supermini’er som dette er overraskende ”voksne” både når det gjelder dynamikk og støydemping, selv om det naturligvis er i byområder med lavere hastigheter en bil som dette viser seg fra sin aller beste side. Dermed fyller denne utgaven av Aygo alle de tre ønskene vi har til en praktisk og økonomisk småbil. Den skal være rimelig i drift, ha enkel service og kunne løse de mange små transportoppgavene i hverdagen. Og er du av den litt mer konservative typen, så er utgaven x-Play i fargen ”Cool white” en liten konfektbit den også…
GRUNNDATA: TOYOTA AYGO 1.0 VVT-i
Motor: 3 syl rekkemotor 998 ccm
Drivstoff: Bensin
Effekt: 72 hk (53 kW) v/6000 o/min
Dreiemoment: 93 Nm v/4400 o/min
Blandet forbruk: 0,38 liter/mil
CO2-utslipp: 86 gram/km
Toppfart: 160 km/t
Aks. 0-100 km/t: 13,8 sek
Egenvekt m/fører: 930 kg
Nyttelast: 310 kg
Totalvekt: 1240 kg
Maks tilhengervekt: 0 kg
Mål (LxBxH): 3465 x1615 x 1460 mm
Akselavastand: 2340 mm
Bagasjerom min/max 168/- liter
Pris (rimeligste): kr 160 400
Pris (som testet): kr 198 000.-