Vi i Bilmagasinet har alltid vært opptatt av hvor langt du kan kjøre på en ladning – om virkelig du går inn for det – og utnytter alle tilgjengelige ”spare-tricks” for å strekke rekkevidden. Resultatet for Hyundai Kona er virkelig imponerende!
Tekst og foto: Sven Furuly
Helt siden i juli, da de første Hyundai Kona elbilene dukket opp på norsk jord, har norske medier lovprist denne bilmodellen. Det som kalles ”tester” har publisert at bilen er god for 49 mils vanlig kjøring. Det er ikke dårlig for en elbil som har et batteri på bare 64 kWh, har 204 hk motor og plass til en familie. Er Hyundai Kona det virkelige kinderegget blant de elbilene du kan kjøpe? Om vi sammenlikner Kona med de naturlige konkurrentene – som Ioniq fra samme hus, VW Golf eller Nissan Leaf – er dette en oppsiktsvekkende bil. Ikke fordi plassforholdene, komforten eller kjøreegenskapene er unike, men fordi kombinasjonen av batteristørrelse, bilens vekt og strømforbruk er i en klasse for seg. En lang rekke norske medier har trukket frem disse egenskapene, og kåret Hyundai Kona til det beste elbil-kjøpet du kan gjøre. Da vi gjennomførte vår gruppetest av elbiler i 2017 var det Opel Ampera-e som var den store sensasjonen – med sin ”utrolige” rekkevidde. Også vi kåret den til ”vinner” på rekkevidde, men det kvalifiserte kun til en tredjeplass når alle sider ved bilen ble kritisk vurdert. Dette var et år før Hyundai Kona dukket opp, og igjen er det en ”rekkevidde-mester” som alle snakker om. Kan den innfri forventningene?
La oss slippe vår oppnådde rekkevidde for Kona med en gang: Den er 525 kilometer med blandet kjøring på tørre norske veier i 14 plussgrader. Dette er reell kjørt distanse – ikke kalkulert rekkevidde basert på en kort kjøretur, et blikk på strømforbruket og deretter fingerferdig bruk av kalkulatoren, som andre norske medier har gjort. Bilmagasinets redaktør har kjørt en Kona denne distansen – uten ladning underveis! Med sneglefart da, tenker du sikkert! Nei, ikke det! Jeg har alltid sagt at en elbil som ikke holder minst den samme hastigheten som lastebiler i høyre kjørefelt på en motorvei, ikke har noe der å gjøre. Lavere hastighet skaper et urolig trafikkbilde, og lastebiler som tvinges til å foreta forbikjøringer forbi kjøretøy i ”sneglefart” kan skape farlige situasjoner. Det samme gjelder for kjøring på landevei, der følger man fartsgrensen, men justerer noen få km opp som følge av misvisningen på speedometeret, slik at trafikken flyter fint.
Rekkevidde-testen ble påbegynt med absolutt fulladet batteri om morgenen fra Bilmagasinets lokaler på Røa. Rekkevidde-anviseren i hovedinstrumentet oppga – basert på mine kjøringer dagen før – en teoretisk rekkevidde på 506 km. Garasjen ligger ca 150 høydemeter over Ring 3 som skulle bringe meg ut av Oslo og nordover i retning Lillestrøm som første delmål. Etter å ha kjørt et par kilometer i fallende terreng kom rekkevidde-instrumentet med en ny kalkulert rekkevidde: 517 km da jeg skulle kjøre ut på Ring 3 ved Smestad. Et mer ”toppet” batteri en dette er det ikke mulig å starte med på turen, som jeg hadde tenkt skulle gå nordover i retning Gudbrandsdalen. Da ville jeg få en fin blanding av bytrafikk til Lillestrøm, landevei til Minnesund og deretter en kombinasjon av motorvei og landevei fem til det punktet jeg måtet snu. Målet var å kjøre til batteriet hadde 55% av effekten igjen, for deretter å kjøre tilbake til Oslo. Dette punktet nådde jeg like sør for Vinstra, på Harpefoss. Der snudde jeg og kjørte ned til en vakre kirken som kalles ”Gudbrandsdalsdomen” på Hundorp, som sammen med Dale-Gudbrands gård er to av stedets flotte severdigheter. Kirken ble behørig fotografert mens kaffe og mat ble fortært. Stedet ligger ca 250 meter over havet, så noen store tindebestigninger hadde ikke Kona blitt utsatt for. Den nedlagte Harpefoss stasjon ligger 260 kilometer fra Oslo i følge NSB, så her så jeg absolutt muligheter til å klare mitt mål på mer enn 500 km uten ladning.
For å oppnå blandet kjøring innenfor mange ulike fartsområder valgte jeg riksvei 4 fra Biri mot Gjøvik og Oslo på returen. Veien over Lygna stiger til 620 meter over ganske få kilometer, samtidig som utforbakkene på sør-siden kunne gi verdifull informasjon om hvor raskt- og hvor mye energi man kan gjenvinne i kilometerlange utforbakker. Måten instrumentet teller ”hundremetere” og ”kilometere” du har spart opp, er både informativ og inspirerende. Aksepterer du litt lavere hastighet kan du vinne verdifulle kilometere. Men vinne, og vinne, fru Blom… De fleste som kjøper seg en ny bil i 2018 ønsker rask og ukomplisert transport i hverdagen. Gjerne med radio på, klima-anlegget justert til personlig komfortnivå og helst kjøre forbi enhver annen trafikant som truer best mulig gjennomsnittshastighet mellom startpunkt og destinasjonen. Er dette din kjørestil, vil det oppgitte WLTP-tallet på 482 km for en Kona være en fjern drøm. Du har ingen mulighet til å nå dette – uansett hva andre ”biljournalister” har regnet seg frem til – for deg.
Andre medier har oppgitt 400 km som en realistisk rekkevidde for Kona på en ”vanlig dag”. Når Hyundai Ioniq testes, oppgis den til å greie drøyt 200 km. Jeg kjører min Ioniq 290 kilometer – om jeg har lyst til det… Men det har jeg slett ikke bestandig, og det er også greit med sikkerhetsmarginer i forhold til uforutsette hendelser. Stengt Nordby-tunnel sør for Oslo og tidkrevende omkjøring har gitt meg ”løs mage” et par ganger, men det har aldri oppstått en total krise. Men når batteri-indikatoren i en Ioniq eller Kona forteller om 8% gjenværende strømkapasitet, og ber deg om å lade, skal du ta dette seriøst. Da er det ikke mange kjøreminutter tilbake – særlig på en vei som stiger – før du begynner å ”sitte på nåler”. Og hvorfor skal du forresten det, når du kan svinge innom en hurtiglader og fylle på noen mils kjøring lynraskt til bare to kroner og femti øre minuttet. Det handler selvfølgelig om å ”klare det” – ha en liten konkurranse med deg selv – og ha noe å fortelle om. Alle som eier en elbil elsker å fortelle om sitt smarte valg – og glemmer ulempene.
Da jeg kjørte inn i garasjen ut på kvelden hadde varsellampen for ladning tent ti kilometer tidligere. Av erfaring vet jag at de siste bakkene hjem (de samme som ga meg ekstra beregnet rekkevidde på morgenen) suger strøm og kjørelengde. Med svette håndflater leste jeg av instrumentene og tok notater. Resterende strømreserve: 6% . Det er i praksis ingenting. Resterende kjørelengde: 32 km. Det er neppe sant at du kommer så langt på det som er igjen, og noe særlig nærmere null en dette bør du ikke være om ikke hurtigladestasjonene står tett de siste milene. Kjørte kilometere var 525, og strømforbruket på en nivå som jeg tror få andre enn Hyundai kan levere: 115 watt/kilometer. Det er langt under det oppgitte forbruket på 143 watt/km. Snakk om å være fornøyd!
Er et resultat som dette realistisk å klare med en Kona under helt ordinær kjøring, og kan hvem som helst få det til? For det første var kjøreforholdene ideelle. Tørr vei og en temperatur som gjorde det unødvendig å benytte klima-anlegget er to grunnleggende faktorer for lang rekkevidde. Utslaget av vekten med en- eller flere personer i bilen utgjør også store forskjeller. Det har jeg erfart med min Ioniq, og jeg leser nå om folk som har tenkt til å sette en takboks på Kona for å øke bagasjekapasiteten. Klart man får mer plass – men det går på bekostning av rekkevidde. Foruten ute-temperaturen er det førerens kjørestil som er det avgjørende for rekkevidden. Nøkkelen til lang rekkevidde ligger i ditt hode: Tenk at du bytter ut stoltheten over å ha kjørt en bestemt distanse noen minutter raskere enn ”folk flest”, med en lyst til å gjøre dette med så lavt forbruk som mulig. Slippe å tenke på fartsboksene, men samtidig kommer raskt og smidig frem. Det er denne konkurransen jeg har med meg selv på norske veier etter å ha kjørt hybridbiler og elbiler gjennom flere år. Det er gøy!
Mange timer bak rattet, fordelt over en uke, har også gitt meg god bakgrunn for en evaluering av Hyundai Kona. Førerplassen er velfungerende og rommelig. Man sitter høyt som i en SUV/Crossover og kupé-bredden er bra. Setene har både varme og kjøling, men jeg savner minne-funksjonen som alltid gir husets to førere favoritt-innstillingene med et enkelt tastetrykk, slik som i vår Ioniq. Elektroniske hjelpemidler er påfylt med en raus hånd. Da tenker vi ikke bare på den 8” store fargeskjermen midt på dashbordet og de enkle menyene, men mer på de mange førerassistanse-systemene. Automatisk cruise-/avstandskontroll, automatisk brems ved kollisjonsfare, blindsonevarsling og ryggekamera er bare et lite utvalg ”godbiter”. Det er først når man setter seg inn i baksetet eller åpner bagasjeluken, at det blir klart at Kona er en trangere familiebil enn både Ioniq og VW Golf. Takhøyden er fin, men det kniper litt på beinplassen. Bagasjerommet har et volum på 332 liter, og er dermed mer i ”småbil-klasse” enn i ”Golf-klasse”. Bakseteryggene kan slås ned 40/60 og kan øke bagasjerommet til maksimalt 1114 liter. Det er også et oppbevaringsrom under det løse bagasjeromgulvet, men det er ikke stort. I sum er dette et bagasjerom som egner seg best for mange små og bløte bager fremfor å komme med et par store kofferter. Sammenlikner vi Kona med Ioniq er det sistnevnte som er best på både baksetekomfort og fleksibilitet og plass i bagasjerommet.
Rent elektrisk er begge Hyundai-bilene smart oppbygd med et klart fokus på både lavest mulig forbruk og gode ladeegenskaper. Med wallboks i garasjen som yter 7,2 kW kom jeg ned i en ladetid for det helt tømte (6% rest) batterier på 9 timer og 50 min. Det er helt i tråd med tekniske data fra Hyundai som oppgir tiden til ca 9 timer og 35 min. Minst like viktig er det at elektronikken har evne til å ta i mot inntil 100 kW under hurtigladning. Dette åpner for å lade opp et helt tomt batteri til 80% kapasitet på tider helt ned mot 54 minutter. Og en times spisepause etter 40-50 mils er sikkert helt på sin plass…
Hyundai Kona er en trivelig kjøremaskin. Effekten på 204 hk er naturligvis beskjeden når vi sammenlikner med Jaguar I-Pace eller Tesla X, som begge er kjørt av oss i løpet av de siste månedene. De 204 hestekreftene gjør imidlertid bilen kjapp nok, og den blir faktisk brukt i ”eco-modus” fremfor ”sport-modus” det meste av tiden. Vekten på ca 1700 kg merkes knapt, og med et hjul i hver hjørne og lavt tyngdepunkt er Kona en riktig barsking på svinget vei. Men støynivået er betydelig høyere enn i Ioniq, som også fremstår mer smidig og elegant i sin oppførsel. Design er naturligvis en smakssak, men om vi skal sammenlikne den elegante Ioniq med sin 28 mils rekkevidde og Kona med 48 mil, passer kanskje uttrykket ”the beauty and the beast” helt perfekt? Vinterstid har jeg alltid klart litt i overkant av 20 mil på en ladning med Ioniq, og regner med at 40 mil for Kona er realistisk. Dessverre er det lang ventetid på begge elbilene fra Hyundai. Kvalitetsmessig oppleves både Kona og Ioniq godt sammenskrudde, det er fin passform og monteringskvalitet, ingen knirking, og en fin ”lyd” når dørene lukkes. Noen overflatematerialer oppleves noe enklere enn det vi finner i en VW Golf eller BMW i3, mens Nissan Leaf er mer på samme nivå. Totalt sett opplever vi Hyundai Kona som det aller beste elbil-kjøpet du kan gjøre i dag.
GRUNNDATA: Hyundai Kona EV
Motor: Permanent-magnet synkronmotor
Drivstoff: Strøm
Effekt: 204 hk (150 kW)
Dreiemoment: 395 Nm
Batteritype: Lithium-ion
Batterikapasitet: 64,0 kWh
Batterispenning: 356 V
Batteriets energitetthet: 141,3 Wh per kg
Maks effekt (ombordlader): 7,2 kWh
Ladetid standardladning: 9 timer, 50 min
Hurtigladning: 75 min (50 kW), 53 min (100 kW)
Strømforbruk: 143 watt/km
Rekkevidde: 482 km (WLTP)
Toppfart: 167 km/t
Aks. 0-100 km/t: 7,6 sek
Egenvekt m/fører: 1760 kg
Nyttelast: 410 kg
Totalvekt: 2170 kg
Maks tilhengervekt: Ikke bekreftet
Mål (LxBxH) : 4180 x1800 x 1570 mm
Akselavastand: 2600 mm
Bagasjerom min/max 332/1114 liter
Pris (rimeligste) kr 325 900.-
Pris (som testet): kr 350 800.-